TEST DEG SELV side 328

Ættesamfunnet utviklet først regler som hadde til hensikt å beskytte stammen mot ytre fiender og for å bevare næringsgrunnlaget. Det kunne dreie seg om plikt til militærtjeneste, forræderi og liknende. I ættesamfunnet ble regler som regulerte forholdet mellom menneskene innenfor ætten, ikke prioritert. Drap begått av en person innenfor ætten, var et indre forhold som det var opp til ætten å ta seg av. Hvis et medlem av en ætt drepte et medlem av en annen ætt, ble det utviklet en rett til blodhevn. Det var en strafferettslig rett til å gjengjelde urett, øye for øye, tann for tann og liv mot liv.

Med «rettssubjekt» menes den som har rettslige forpliktelser eller rettigheter. I ættesamfunnet var det ætten og ikke det enkelte individ som hadde rettigheter og plikter.

Ættesamfunnet fikk en stadig mer tilbaketrukket rolle i bystatene som utviklet seg i antikkens Hellas og i andre deler av den vestlige verden. Familie og individ ble viktigere enn slekten. I bystatens tette leveforhold vokste det fram et nytt syn på individet som rettssubjekt. Til slutt banet dette vei for regler om menneskerettigheter. Med individet som rettssubjekt lå veien klar for å utvikle regler om familie og arv, kjøp og salg mv.

Naturretten er rettsregler som ble oppfattet som evige og uforanderlige, og som skulle gjelde for alle til evig tid.

Naturrettstenkerne oppfattet alle mennesker som frie med like rettigheter. Reglene i Grunnloven vår om et maktfordelingsprinsipp, er ett av resultatene fra naturretten. På privatrettens område kom man for eksempel til at det monogame ekteskapet mellom en mann og en kvinne, var det naturlige siden det fantes omtrent like mange menn som kvinner. I avtaleretten måtte det være avtalefrihet og formfrihet fordi avtaler ble inngått av frie og likeverdige parter.

Regler om etikk og moral, som ikke er rettsregler, har ingen statsmakt bak seg som kan tvinge noen til å følge dem.